Gjere det godt – Klassekampen juli 2013

Dette er ein tekst som var på trykk i Klassekampen sommaren 2013. Eg var invitert til å skrive om sex i norsk litteratur, så då skreiv eg om Trude Marsteins utruskapsbøker.

Chik lit-romanen Mamma i fritt fall av Fiona Neill handlar om Lucy Sweeney, ei trebarnsmamma som har valt ein heimetilverelse framfor jobb i det prestisjetunge fjernsynsprogrammet Newsnight. På skulen møter ho sexy heimepappa, og fantaserer om ei affære med han. Vil ho gjennomføre dette? Det er jo eit spanande og pirrande spørsmål, særleg når det varer ei heil bok. Halvkvedde sexfantasiar ispedd humor og pinlege situasjonar, ja det er berre å bla vidare. Men synest romanen det er greitt å vere utru? Kanskje. Likevel (spoiler alarm!) vinn den trygge moralismen til slutt.

I den amerikanske tv-serien Homeland, møter vi den heimkomne amerikanske soldat Nick Brody. I åtte år har han vore antatt død i Afghanistan, og når kona Jessica får telefonen om at han er funnen i live, har ho nettopp hatt begeistra sex med hans beste venn. Ja, det er berre å sjå vidare. Særleg når sexen mellom den heimvendte Nick og kona snart viser seg å vere håplaust dårleg, angstbitersk og valdeleg. Det er nesten for opplagt at det må bli tilgjeving og forsoning for utruskapen, og vegen fram blir irriterande lang i sin påtatte moralisme, som også her (spoiler alarm!) vinn til slutt, etter interessante og spektakulære omvegar.

For det er eit interessant spørsmål: Når synest vi det er greitt å vere utru? Når toler vi utruskap? Korleis dealer vi med det i våre eigne liv? Trude Marstein har undersøkt desse spørsmåla i fleire av sine romanar. I Gjøre godt frå 2006 er handlinga lagt til to varme sommardagar- og netter. Vi møter over hundre personar, og fleire av dei har sex med andre enn ektefellen. I Ingenting å angre på møter vi Heidi og Mikkel, som begge er utru mot eigen partner når dei har stole ei helg saman midt i sommarferien med familien. Den førebels siste boka, Hjem til meg, handlar om den notorisk utru Ove. Ja det er berre å bla vidare!

Ein av sekvensane i Gjøre godt behandlar ei liknande problemstilling som det moralske dilemmaet i Homeland. Isas mann er impotent etter ei bilulukke, Alfs kone er uhelbredeleg sjuk. I drosja heim frå hotellet midt på natta, tenkjer Isa tilbake på kor godt det var å ligge med Alf:

”Jeg tenker på hvordan Alf strøk sine store, kraftige hender over kroppen min. Hvordan han lot tungen sirkle rundt brystvortene mine, før han kysset meg der nede slik at jeg mistet pusten. Og så trengte han inn i meg med sin store, deilige stake, fylte meg helt, mens han stirret meg inn i øynene, stirret meg inn i øynene og sa, du er vakker, Isabell. Men han kom alt for fort. Han kom nesten med en gang, tenk å komme så fort, voksne mannen.”

Dette er jo ikkje ei god sex-skildring, dette høyres ut som ei flau oppsumering av ein husmorpornografisk roman. Men det er bra likevel, for det er på ingen måte utruverdig at det er slik Isa set ord på si erfaring, at det er dette språket ho har for sex. Likevel gir beskrivelsen ein lattervekkande kontrast til det for henne antatt høgverdige i skildringa når ho kommenterer at ”voksne mannen” kom alt for fort. Endå meir interessant er skildringa sett i samanhengen. For dette er ”lovleg” utruskap, Alf og Isa er begge innforstått med situasjonen, Alf kommenterer liketil at han helste på Isas mann på festen like før, at han verka som ein hyggeleg fyr.  Kanskje er det også innforstått mellom Isa og den hyggelege ektemannen, hvis perspektiv vi følgjer når ho kjem heim til han på morgonkvisten:

”Nå smyger Isa seg inn i rommet og forsiktig ned under dynen på sin side av sengen. Hver dag vurderer hun meg, om jeg er meg selv igjen, om det skjer framgang, om hun vil bli hos meg eller om hun skal forlate meg. (…)hun snur hodet og ser på meg, ansiktet bader i dagslys, hun trekker pusten som for å si noe, det skinner i øynene hennes. Men så gidder hun ikke likevel. Hun lukker øynene og venter på søvnen. Jeg kommer aldri til å bli i stand til å trenge inn i henne igjen.”

I Ingenting å angre på er Heidi og Mikkel begge utru mot sine ektefeller, dei har stole ei helg saman, og vi følgjer sexen, fylla, latskapen parallelt med beskrivelsane frå Heidis familiehytte, der mannen Vegard tar seg av dei tre døtrene. Sympatien ligg hos Vegard, men dei svært gode sexskildringane er ein grunn i seg sjølv til å lese romanen.

”Mikkel beveger seg, låret mitt ligger inntil låret hans, vi ligger omslynget, en arm her, et ben der, hans hårete underarm på tvers av min nakne, solbrune, det rykker i ein fot, hans fot, det er natt fremdeles. Hånden hans blir plutselig kjærlig og stryker over skulderen min, brystet, så dovner den, gardinen beveger seg så vidt, og så et lite vinddrag, foten min er kald, jeg trekker den innunder dynen, jeg er helt rolig og søvnig og kommer snart til å sovne igjen, inntil ham. Jeg tenker på døtre som våkner i hyttesenger, hyttenattkjolene og barbent, og tørste, så ofte tørste om morgenen, alle tre, særlig Klara, hva har jeg gjort, igjen. Øyelokkene mine dirrer, jeg klarer ikke holde dem igjen. Jeg stryker over ryggen til Mikkel. Jeg vet ikke hvor lenge vi har sovet, om vi har sovet lenge nok til å få morgenånde, det er i hvert fall ikke morgen ennå, jeg tror ikke jeg er edru. Men lykkelig, er jeg? Eller urolig? Jeg kjenner ikke noe sånt. Ting kan bli verre i hodet og magen min, det bekymrer meg, jeg kjenner at jeg er bekymret. Men hvordan er den bekymringen, og hva gjør den bekymringen med meg? Kan den kombineres med kåthet, er jeg fremdeles bekymret, jeg tror jeg kan bli kåt uansett, med ham. Uansett hvor redd, eller trist, eller hvor dårlig ånde, eller om jeg brakk et ben. Og at kåtheten tar bort bekymring, og hvis noe gjør vondt, tar vekk alt. Jeg holder rundt ham, vi velter oss rundt, han over meg, kysser meg. Pikken hans støter mykt mellom bena mine, leter etter en inngang, ikke veldig målrettet. Har han også bilder av annet liv og hverdag og familie i hodet, barna? Jeg legger hendene rundt hodet hans, inni dette hodet, bilder av små sønner. Jeg sprer bena mer. Jeg liker å tenke på deg som far, hvisker jeg. Han nikker. Jeg sier: jeg kan virkelig ikke forestille meg noe annet enn at du er en veldig god far, men du er mer enn det, mye mer enn det. Så kommer han halvveis inn i meg, et stønn støtes utav meg. Han kysser puppene mine, biter i brystvorten, trenger helt inn i meg. Så ufattelig mye annet og mer enn en god far, sier jeg. Åh. Du er så lett å komme inn i, sier han, og han har dårlig ånde, men det gjør ingenting. Lett å komme inn i, sier jeg, det trodde jeg ikke. Deilig, så deilig, sier han, og det lukter hvitløk og fyll av munnnen hans, innestengt munnhule, men det gjør ingenting. Er det bra eller dårlig? Sier  jeg. Å, bra, sier han. Billedlig, sier jeg.  Åh, sier han. Å komme inni, innpå, sier jeg. Så utrolig deilig å knulle deg, sier han. pusten hans lukter ikke så mye lenger. Han stopper bevegelsen. Vi ligger rolig. Det er ikke alltid jeg er så lett å komme inn i, sier jeg. Inn i. Billedlig? sier han. He he, sier jeg. Fysisk, sier jeg. Han stryker håret vekk fra pannen min og kysser den. Men mentalt, ditt indre liv, sier han, sjelen din! Av og til er du så åpen at jeg blir paff. Jeg lukker øynene. Jeg tenker egentlig ikke på meg selv som åpen og tror ikke så mange gjør det, sier jeg. Han er stille, pusten hans er jevn, han puster mot halsen min, han er fremdeles inni meg. Du gjør meg paff, hvisker han. Forbløffer meg, hvisker han. fascinerer. Og så bare puster han på meg, jevnt, saktere.”

Kva er det som er så bra med dette? Det er i alle fall ikkje det pirrande ved utruskapen, at det er forbode og at dei kan bli oppdaga, sjølv om vissa om dette er eit viktig element i romanen. Heidi tenkjer på familien på hytta så det dirrar i augeloka, men det er ikkje dei blanda kjenslene i utruskapen som gjer denne sexscena god. Det er derimot nesten overraskande kor lite tanken på familien påverkjer samvitet og nytinga, både for Heidi og for lesaren. Det er ikkje noko desperat over refleksjonen hennar om at kåtheten tar bort all bekymring, ho lukkar ikkje augo for å stenge alt det andre ute når ho gir seg hen. Kjenslelivet er reelt, men analyserbart, og det kan stillast til side. Utruskapen kan nemnast, også mens dei ligg saman, utan at det hindrar dei i å nyte og  utan at det blir opplevd som eit spark mot eller ei latterleggjering av dei inkjeanande partnerane.

Kva meir er det som er bra? Det er sjølvsagt også bra at sexen er så tilforlateleg, så enkel og uproblematisk, så overraskande i skildringa av den leitande pikken. Dei vaknar midt på natta og ligg litt saman, opent og avslappa, på grensen til dovent. Og så er det bra at den kroppslege samforståinga er så perfekt, samstundes som det er antydning til skurr i samtala. For forstår Mikkel eigentleg kva Heidi tenkjer på, kva ho snakkar om? Er det ikkje eigentleg litt komisk at han kviskrar at ho er ”fascinerande” og at ho gjer han ”paff”? At han nemner sjel? Heidi lukkar auga då, ho toler den dårlege ånden godt, men latar som ho ikkje ser kor dårleg samtalen er.

I intervju med nrk.no om Hjem til meg seier Trude Marstein at ho ikkje er spesielt opptatt av utruskap: ”– Jeg er virkelig ikke opptatt av det, men det er noe med utroskap som er veldig vanlig – og jeg vil holde meg innenfor det vanlige. Og så rommer det både mye sorg, svik og lidenskap, altså de store følelsene. Jeg liker å trekke disse følelsene helt ned til det trivielle, og blande det med detaljer i dagliglivet for å få fram virkelighetsfølelsen.”

 Ja. Slik kan ein også seie det. På den eine sida verkar ei slik teknisk oppsumering reduserande, ettersom folks liv stort sett består av ”virkelighetsfølelse”, det er noko provoserande ved at Marstein avslører at ho kan skildre folks liv så godt med ein gjennomtenkt skriveteknikk. Men eikvar oppsumering blir ein reduserande klisjé:

Ingenting å angre på, er ein roman som ”prøver å finne ut” om utruskap er noko å angre på, og som konkluderer med både ja og nei i tilfellet Heidi og Mikkel. Ingenting å angre på er nyansert og detaljrik. Ingenting å angre på forstår at utruskap uansett er eit moralsk dilemma, og at det ikkje er så farleg dersom moralismen vinn til slutt.

 Og Trude Marstein er norges beste sex-forfattar.

 

Legg att ein kommentar

Epost-adressa di vil ikkje bli publisert. Naudsynte felt markert *






Kommentar *